Alt om Autoflowers – Vekstfaktorer
- 1. Belysningskrav
- 2. Næringskrav
- 3. Miljøkrav
- 4. Tips for bedre plantevekst
- 4. a. Plantetreningsteknikker
- 5. Oppsummering
Alle autoflowering cannabis-varianter inneholder Cannabis ruderalis-genetikk, som gir dem deres “autoflowering”-egenskap og gjør dem raskere og mer robuste – uten behov for endring av lysplan for å utløse blomstring.
Utviklingen av autoflowers etter introduksjonen av Lowryder-strainen har vært bemerkelsesverdig. Moderne autoflower-varianter kan produsere imponerende avlinger og høykvalitets blomster som kan konkurrere med fotoperiodiske strains. For å oppnå best mulig resultat er det imidlertid ett nøkkelkrav: å tilby optimale dyrkingsforhold.
Det er 2026, og autoflowers er bedre enn noensinne. Dersom du er nybegynner og vurderer å prøve autos, har du kommet til rett sted. Denne nybegynnervennlige guiden dekker alt du trenger å vite for å dyrke autoflowers med suksess og få en flott første høsting. La oss komme i gang!
Belysningskrav
Som nevnt tidligere, er det viktigste som skiller deg fra førsteklasses kvalitets-weed, selve dyrkingsmiljøet. Dette inkluderer lys, næring, temperatur og luftfuktighet.
Autoflowers, som du kanskje vet, dyrkes vanligvis under en 18/6 lys-syklus fra start til slutt, i motsetning til fotoperiodiske planter som krever skifte til 12/12 for å utløse blomstring.
Så det er ikke mye mystikk rundt lysplan: Sett timene til 18/6, så er du i gang. Men planter har ulike lysbehov gjennom de forskjellige vekststadiene. En ung frøplante trenger for eksempel langt mindre lysintensitet enn en plante som er i full blomst.
Derfor er det svært viktig å vite hvor mye lys plantene dine faktisk får. For å måle dette nøyaktig, trenger du en PAR-måler.
En PAR-måler måler det lyset planter bruker til fotosyntese, altså Photosynthetically Active Radiation (PAR) innenfor 400–700 nm-bølgelengden. Disse målerne bruker ofte kvantumsensorer for å måle antall fotoner som treffer sensoren, målt som Photosynthetic Photon Flux Density (PPFD) i µmol/m²/s.
Hva betyr dette? Enkelt fortalt forteller en PAR-måler deg hvor mye fotosyntetisk aktivt lys plantene dine faktisk mottar. Den sier ikke hvor mye lys lampen din produserer totalt, men måler lysmengden som treffer et spesifikt punkt i dyrkingsområdet ditt.
Hvorfor er dette viktig? Fordi for mye lys faktisk kan være skadelig for cannabisplanter. Optimale forhold betyr å finne det perfekte balansepunktet — ikke for lite, ikke for mye, men akkurat passe.
For autoflowers under en 18/6-lysplan, kan du bruke følgende som generelle retningslinjer:
- Frøplante-stadium: 100–200 PPFD / 6–13 DLI
- Vegetativt stadium: 200–500 PPFD / 13–32 DLI
- Blomstringsstadium: 500–700 PPFD / 40–45 DLI
- Modning: 500–700 PPFD / 32–36 DLI
Husk at autoflowers kan dyrkes under 18/6-lysplan fra frø til høsting. Derfor kan de oppnå høy Daily Light Integral (DLI) ved lavere PPFD enn fotoperiodiske planter i blomstring under 12/12. Siden fotoperiodiske planter får færre lystimer under blomstring, trenger de vanligvis høyere PPFD for å oppnå samme resultat.
Næringskrav
Alle cannabisplanter, enten autoflowers eller fotoperiodiske, trenger de samme essensielle næringsstoffene, men hvor konsentrert de skal være kan variere. Dette gjelder ikke bare mellom planter av ulik størrelse – for eksempel vil en 200 cm høy plante naturlig bruke mer næring enn en på 90 cm – men også når man sammenligner fotoperiods og autoflowers, da autoflowers generelt bruker mindre næring.
Et godt utgangspunkt er å gi autoflowers omtrent ½ av anbefalt dosering. Det høres kanskje komplisert ut, men det er det ikke. Følg produsentens næringsskjema, men halver anbefalt konsentrasjon. Så hvis skjemaet sier 10 ml per liter vann, start med 5 ml per liter for en autoflower — juster etter hvordan planten reagerer.
Når det gjelder forhåndsgjødslede jordtyper, kan sterkt tilsatte blandinger som All-Mix eller Ocean Forest ofte være for rike på næring for autoflowers, noe som potensielt kan føre til næringsskader. En lettere jord, som Light-Mix eller Happy Frog, anbefales. Som en generell regel, se etter dyrkingsmedium med en EC på rundt 1,2 mS/cm eller lavere.
Ved bruk av forhåndsfertiliserte lette jordblandinger, bør du vente med å tilsette næring. Basert på pottevolum og strain, kan næringen i mediet være nok til å støtte planten gjennom mye av den vegetative fasen. Når planten begynner å forblomstre, kan du starte næringstilførsel etter produsentens skjema, med ca. ½ styrke, og gradvis justere etter plantens respons.
Miljøkrav
For å vokse og trives trenger planter å utføre essensielle prosesser som respirasjon og fotosyntese. Miljøforholdene spiller en stor rolle for hvor effektivt disse prosessene skjer.
Her kommer VPD (Vapor Pressure Deficit) inn i bildet. En frøplante, for eksempel, har lite rotsystem og trenger ikke ta opp mye vann – derfor foretrekkes ofte lavere VPD. En plante i full blomst har større behov for vann og næring og tåler som regel høyere VPD, noe som fremmer mer transpirasjon.
| Vekststadium | Temperatur | Fuktighet | VPD |
|---|---|---|---|
| Frøplante | 23–29°C (75–85°F) | 75–85% | 0,5–0,7 |
| Vegetativ | 21–29°C (70–84°F) | 65–75% | 0,8–1,3 |
| Forblomst | 21–26°C (70–80°F) | 55–65% | 1,2–1,5 |
| Blomstring | 15–24°C (60–75°F) | 40–50% | 1,5–1,7 |
Så, hvordan kontrollerer du VPD? Ved å justere to nøkkelfaktorer: temperatur og relativ luftfuktighet. Å finne riktig balanse mellom dem gjør at du kan holde optimal VPD for hvert stadium og gir optimale vekstforhold. Det gjør at plantene kan utføre viktige prosesser mest mulig effektivt, fremmer raskere og sunnere vekst og reduserer risikoen for stress og enkelte skadedyrsproblemer. Å opprettholde optimale forhold hjelper deg også å bruke strøm, vann og tid mer effektivt gjennom hele dyrkingen.
Tips for bedre plantevekst
Når du har kunnskapen og utstyret for å opprettholde optimale forhold, finnes det noen tips og triks for å ta avlingen et hakk videre.
Plantetreningsteknikker
“Low-Stress Training” eller LST er egentlig en metode der man forsiktig bøyer (og fester med myk snor eller “pelsbelagt” ståltråd) greinene slik at de danner et bredere toppdekke – som betyr at hver grein får mer lys. I motsetning til HST-teknikker som topping, fimming, super cropping osv., skal denne treningen ikke skade planten på noe vis. Dette er viktig for autoflowering strains, fordi de ikke har nok veksttid til å komme seg etter mer inngripende former for trening.
LST bør gjøres gradvis, hver noen dager, mens greinene fortsatt er bøyelige nok til at de enkelt kan formes. Det er lettest å bøye i endene av greinene. Etter hvert vil du oppnå optimal planteform, da hver bøyd grein bøyer seg naturlig oppover mot lyset igjen. Førstegangs dyrkere anbefales å unngå “topping” før LST (altså å kutte av toppgreinen for å få lavere og mer kraftig vekst). Autoflowers har kortere vekstsyklus og mindre tid til å hente seg inn fra sjokk. Med mer erfaring og en sunn, hurtigvoksende plante med minst 4 noder (hovedbladpar), kan du imidlertid klippe toppen (en liten bladkrans) om ønskelig.
Fimming
“FIMing” er en mindre ekstrem versjon av topping. I stedet for å kutte av hele toppen, kutter du bare bort det aller øverste tuppet og gir dermed planten mindre stress. Ulempen er at – i motsetning til topping – FIMing sjelden gir todelt hovedstilk (altså to hoved-colas).
Defoliering
Strategisk bladfjerning av inneplanter (ikke nødvendig under solen, som beveger seg naturlig) handler i hovedsak om å knipe av blad i vegetativ og tidlig blomstringsfase for å gi mest mulig ekstra lys og luftgjennomstrømning. Som nevnt kan du eksperimentere med de treningsmetodene du ønsker, men enhver HST-teknikk kan ha uheldige effekter på autos hvis du ikke vet hva du gjør.
Fast Buds tilbyr flere høytytende strains, som Purple Lemonade Auto RF3, som kan ha stor nytte av slike teknikker.
Nyttige mikroorganismer
Små jordlevende organismer spiller også en viktig rolle for cannabishelsen og optimal vekst. Visste du at det finnes en mengde små skapninger, kalt mikrober, som hjelper cannabis til å bli stor og sterk? Disse små hjelperne spiller en viktig rolle for å holde plantene dine sunne og lykkelige. Først og fremst hjelper mikrober i jorda til å bryte ned organisk materiale, som døde blader og planterester, til næring planten kan bruke. De hjelper også planten å ta opp disse næringsstoffene mer effektivt, slik at den vokser raskere og blir sterkere. Men det handler ikke bare om jorda. Mikrober kan også leve på overflaten av planten. Disse gunstige bakteriene og soppene beskytter planten mot skadelige sykdommer og skadedyr, som mugg og insekter. De kan til og med styrke plantens egne forsvarsmekanismer, slik at den blir mer motstandsdyktig mot sykdom.
En type mikrobe som er spesielt gunstig for cannabis, er mykorrhiza-sopp. Disse soppene danner et symbiotisk forhold med plantens røtter, lager små tråder som hjelper planten å ta opp vann og næring fra jorda. De kan til og med hjelpe planten med å takle miljøstress, som tørke eller næringsmangel. En annen gruppe mikrober som hjelper cannabis å trives, er nitrogenfikserende bakterier. De tar nitrogen fra lufta og gjør det om til en form planten kan nyttiggjøre seg. Du kan dra nytte av mikrober som dyrker ved f.eks. å inokulere omplantinger med mykorrhiza og Trichoderma, eller bruke kompost-te som bladgjødsel.
Oppsummering
Det finnes utallige treningsteknikker, tilskudd, verktøy og dingser som påstår at de VIL gi deg topp weed. Sannheten er at den mest pålitelige måten å dyrke kvalitets-weed på, er å starte med god genetikk og sikre optimale miljøforhold.
Så i stedet for å bruke tid og penger på såkalte mirakelprodukter, bør du investere i grunnutstyr som lar deg måle og justere dyrkemiljøet. Fokuser på det grunnleggende – lys, temperatur, fuktighet, luftstrøm og næring – og la genetikken gjøre resten.
Det finnes ingen snarveier: god genetikk + optimale forhold = topp buds.
FAQ
Det finnes ingen enkelt triks, tilskudd eller dingser som garanterer topp buds. God genetikk kombinert med jevnlig optimalisert belysning, næring, temperatur, luftfuktighet, vanning og luftstrøm gir plantene dine best mulighet til å nå sitt genetiske potensial.
En 18/6-lysplan er en av de vanligste, med 18 timer lys og 6 timer mørke hver dag fra frø til høsting. I motsetning til fotoperiodiske planter trenger autoflowers ikke en 12/12-plan for å starte blomstring.
For mye lys kan gi stress, og føre til symptomer som krøllete blader eller langsom vekst. Mer lys er ikke alltid bedre – målet er å gi riktig mengde for hvert stadium.
DLI (Daily Light Integral) er den totale mengden fotosyntetisk aktivt lys planten får over 24 timer. Det er spesielt nyttig for autoflowers, fordi deres lengre lysperiode gjør at de kan oppnå høy DLI på lavere PPFD enn planter som blomstrer under 12/12.
Halv styrke er ofte et fint utgangspunkt, men ikke en fast regel. Genetikk, plantestørrelse, medium, vannkvalitet og selve gjødselen påvirker hvor mye næring plantene faktisk trenger.
VPD (Vapor Pressure Deficit) beskriver forholdet mellom temperatur, luftfuktighet og luftens tørkeevne. Å opprettholde riktig VPD hjelper med å regulere transpirasjon og påvirker hvor effektivt plantene veksler vann med omgivelsene.
VPD kan justeres ved å regulere temperatur og relativ luftfuktighet. Avhengig av forholdene dine kan dette innebære bruk av kontrollere for å automatisere varmeovner, kjøleanlegg, luftfuktere, avfuktere, vifter og annet klimaustyr.
Ja. Frøplanter trives vanligvis best i varmere, fuktigere forhold og lavere VPD. Når plantene modnes, kan både fuktighet og temperatur gradvis senkes, og VPD økes for å imøtekomme økt transpirasjon.
Autoflower-frøplanter trenger vanligvis ganske lav lysintensitet. Rundt 100–200 PPFD er et passende startområde, øk gradvis etter hvert som plantene etableres.
I vegetativ fase holder det ofte med ca. 200–500 PPFD for sunn utvikling. Øk intensiteten gradvis i stedet for å utsette unge planter for sterk belysning med én gang.
I blomstringsfasen tåler autoflowers vanligvis rundt 500–700 PPFD uten tilførsel av CO₂ og +1000 PPFD med CO₂. Ideell intensitet avhenger av genetikk, miljøforhold og antall lystimer hver dag.
Kommentarer